Redaksjonelt

Frå leiaren

lilleborge
Marie Lilleborge.

Det har vært en spennende høst, og som leder i NSF var jeg relativt kjapt på ukjent terreng. En god samling europeiske statistikkorganisasjoner gikk sammen i ønsket om (fortsatt) å være en kritisk røst mot rettssakene i Hellas mot Andreas Georgiou. Saken virket så klar, men er virkeligheten alltid svart-hvitt? Var det slike saker NSF jobbet med i hovedstyret, og var det forventet av meg som leder å ha dypere forståelse og handlekraft på stående fot når slikt kom opp? Fordelen med å være leder av NSF er at foreningen er full av medlemmer med kloke hoder samt variert og sterk kompetanse. I dette tilfellet søkte styret faglig støtte hos Johan Heldal i SSB, som hadde vært borti saken tidligere. Jeg anbefaler alle våre medlemmer å lese hans velskrevne omtale av saken. Tilleggsinformasjon om saken er også tilgjengelig på hjemmesiden til NSF.

Hurra for nytt design på TG! Tusen takk til redaksjonen for godt initiativ, god innsats og et svært vellykket resultat.

Fra styret kan jeg nevne at vi har fått bekreftet at FENStatS skal starte behandlingen av søknaden om medlemsskap for NSF.

Det er ikke alt som er lett å predikere. Da jeg startet å skrive denne lederen tidlig i morges, trodde jeg at jeg ville måtte sende den inn fra fødestua. Termin er og blir en periode på fire–fem uker, og jeg er tydeligvis IKKE i førersetet her. Det er definitivt interessant å kjenne på statistisk usikkerhet i praksis.

Det er mye vi ikke har kontroll på, og skjevheter i hvordan vi oppfatter saker og situasjoner er et annet eksempel. Jeg har i høst blitt gjort oppmerksom på en situasjon der en dyktig kollega av oss ble forsøkt latterliggjort for å ha påpekt at kjønnsbalansen nærmest var ikke-eksisterende i en valgt gruppe. Det er velkjent at det er forskjeller i måten menn og kvinner oppfattes på, også kjent under det engelske uttrykket «gender bias». Derfor hører slik oppførsel rett og slett ikke hjemme i et godt akademisk miljø, og jeg er glad jeg ikke har opplevd slik barnslighet internt hos oss. Jeg vil oppfordre alle medlemmer til å være rettferdige mot hverandre, diskutere komplekse problemstillinger, støtte hverandre og respektere ulike syn.

Med dette ønsker jeg alle våre medlemmer en fin førjulstid, en trivelig jul og de beste ønsker for det nye året!

Frå redaksjonen

tg redaksjonen
Den gjeldande TG-redaksjonen (frå venstre: Geir Drage Berentsen, Karl Ove Hufthammer og Anne Marie Fenstad). Ser ein nøye etter, kan ein òg skimta litt julepynt (frå Matematisk institutt ved UiB) i bakgrunnen. Foto: Bård Støve

Velkommen til dette julenummeret av TG. Det er kanskje ikkje så julete reint temamessig, men det har iallfall ein del lesestoff ein kan kosa seg med i jula!

Som me nemnte i førre nummer, ønskjer redaksjonen å satsa ekstra på stoff om folk i bladet. Og takk her til Kathrine Frey Frøslie for eit flott intervju med Marie Lilleborge, der me blant anna får veta kva den nye NSF-leiaren tenker om NSF, statistikk og om strikking. Intervjuet vart avslutta med lykke-til-ønske for ei (då) snart ventande famileauke, og TG-redaksjonen gratulerer Marie og familien med den nye sonen, fødd 30. november!

Under folk-overskrifta tek me òg opp den tidlegare svært kortliva spalta «På skrivebordet», som hadde eit lite besøk i TG i 2004. Her spør me rett og slett om kva bøker ein utvald statistikar har på skrivebordet. Først ute er Stein Atle Lie.

Neste sak kunne òg gått under folk-overskrifta, men er dessverre av det meir alvorlege slaget. Johan Heldal har skrive om Andreas Georgiou, som har fått fleire rettssaker mot seg på grunn av hans yrkesutøving som statistikar. (Sjå òg leiarartikkelen.)

Me har også fått fleire andre lesarbidrag, noko me er svært takksame for. Eitt av dei er frå Bent Natvig og Kirsten Osen, som skriv om rakettforsvar frå eit sannsynsperspektiv. Absolutt eit aktuelt tema no når atomvåpen igjen er på dagsordenen – med blant anna årets Nobels fredspris til gjekk til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

bokomslag usikkerhet og stoy

Øyvind Bakke og Mette Langaas har skrive bokmelding av Statistical Analysis of Contingency Tables, ei ny og stor bok som til tross for tittelen er skriven av eit norsk trespann av statistikarar. Og apropos bøker av norske statistikarar, så har Helga Jonsdottir komme med ei ny lærebok, Usikkerhet og støy i målinger. Målgruppa er studentar i teknologifag, ingeniørar og andre som arbeider med problemstillingar knytte til uvisse i målingar. Redaksjonen tek gjerne imot ei bokmelding til eit framtidig nummer av TG. Er dette av interesse, ta kontakt med Jonsdottir på <Helga.Jonsdottir@hvl.no> for eit gratis vurderingseksemplar.

Redaksjonen set òg pris på rapportar frå møte, konferansar og liknande. I dagens nummer har me fått fire slike rapportar, to frå symposium og to frå medlemsmøte i lokalforeiningane til NSF.

Som vanleg har me òg med nytt frå ulike utdanningsinstitusjonar som driv med statistikk. Og den faste spalten med pusleri frå Jostein Lillestøl er sjølvsagt på plass! Her kan me òg legga til at dersom du etter å ha lest løysinga av førre pusleri synest at kontrolldiagram (òg ofte kalla styringsdiagram) og tilhøyrande metodikk er noko som høyrest interessant ut, kan du gjerne ta ein kikk Understanding Statistical Process Control, som Stein Atle Lie har på skrivebordet. Denne gjev ei lettlest, grundig og god innføring i emnet.

Har du lese ut heile TG i jula og framleis treng meir lesestoff, kan kanskje Scandinavian Journal of Statistics vera aktuelt å sjå på? Siste «side» i TG har innhaldslista for desembernummeret.

Til slutt eit lite tips: Sjølv om 2017 enno ikkje er heilt omme, ber me dokker setta av datoane 17.–20. juni 2019. Då vert nemleg det 20. norske statistikarmøtet arrangert – i Stavanger.

Som vanleg tek me svært gjerne imot stoff til framtidige nummer av TG. Send til redaktøren på adressa <karl@huftis.org>.

God jul og god lesnad!

Karl Ove Hufthammer (redaktør)
Anne Marie Fenstad
Geir Drage Berentsen

Medlemskontingent for 2017

Har du husket å betale kontingent i Norsk Statistisk Forening for 2017?

Medlemskontingenten i NSF for 2017 er kr. 200,– per år for ordinære medlemmer. Fra og med 2018 blir kontingenten hevet til kr. 250, etter vedtak på årsmøtet i juni. Mastergradsstudenter får gratis medlemskap i to år fra innmelding.

Hvordan betale kontingenten?

vipps info

Kontingenten kan betales på en av følgende to måter:

  • Ved overføring til kontonummer 0530.27.73299

  • Ved bruk av Vipps, til Vipps-nummer 97112

Vennligst oppgi hvem og hvilket år kontingenten gjelder for ved innbetaling. Det første er spesielt viktig dersom arbeidsgiveren din betaler kontingenten.

Hva gjør vi med pengene?

De største utgiftspostene for NSF er overføringer til lokallagene i Oslo, Bergen og Trondheim, utdeling av Sverdrup-prisen, NSFs medlemskap i the European Mathematical Society (EMS) og The International Statistical Institute (ISI), og utgifter i forbindelse med diverse arrangementer (blant annet støtte til studenter ved deltakelse på det norske statistikermøtet).

Hvordan sjekke om kontingenten er betalt?

Dersom du er usikker på når du betalte sist, kan du kontakte kassereren per e-post. Styret jobber med å etablere en løsning for å sende e-post til alle medlemmer med individuell informasjon om når det sist er betalt.

Medlemsregister

For at medlemsregisteret skal være best mulig oppdatert er det viktig at du oppgir eventuell ny post-/e-postadresse ved å sende en e-post til kassereren på <turid.follestad@ntnu.no>. Det er opprettet en egen e-postliste for NSFs medlemmer, nsf-medlemmer@math.uio.no. Dersom du ikke mottar e-post fra denne listen, send den oppdaterte e-postadressen din til kassereren.

På forhånd takk!

Vennlig hilsen
Turid Follestad,
kasserer i NSF

Folk

Rubiks kube, strikking og statistikk – intervju med ny leder i NSF

lilleborge kvaloy
Marie Lilleborge overtok ledervervet i Norsk statistisk forening etter Jan Terje Kvaløy i sommer.

Den nye lederen i Norsk statistisk forening (NSF) er en strålende og blid representant for faget. Ryktene forteller at Marie Lilleborge kan løse Rubiks kube med tærne. Hun er også en dyktig forsker, en ivrig strikker og aktiv yoga-utøver. Dette synes jeg er så tøft og flott at jeg har strikket røde yogastrømper som en statistrikk-velkomsthilsen til henne. Jeg har også stilt henne ti spørsmål sånn at både jeg og dere kan finne ut om ryktene stemmer – og bli litt bedre kjent både med Marie og hennes tanker om strikking og statistikk:

Hva fikk deg til å takke ja til ledervervet i NSF? Og hva håper du å få til i løpet av perioden som leder?

Jeg liker NSF fordi foreningen kombinerer to ting jeg liker – statistikk og skikkelig bra folk. I bunnen kan jeg være skikkelig kjedelig, og sitte i timesvis og skrive algebrauttrykk på nye måter i håp om at det skal falle ut noe jeg kan bruke til noe. Før jeg fikk barn var jeg faktisk redd for at jeg skulle bli en sånn håpløs forelder som ikke klarte å hente ungen i barnehagen til riktig tid fordi jeg satt igjen på kontoret og knotet tegn ned på et papir på en måte som ikke ga mening for noen andre enn meg selv. Men det gikk fint, altså; jeg kan fint glemme å spise på ti timer, men jeg glemmer ikke dattera mi!

Og selv om jeg elsker matematikk, programmering og statistikk – og mønstre og puslespill – så kan det bli ganske ensomt iblant. Og hva er da bedre enn et samlingspunkt for folk som skjønner den greia, men samtidig har lysten til å treffes og henge sammen. Og lære nye ting. Lære av hverandre. Jeg elsker å lære nye ting, og å lære bort, hvis jeg får sjansen.

Og når NSF nå har gitt meg så mye, så er det innmari hyggelig å få sjansen til å gi noe tilbake til NSF. Så det er ikke noen revolusjonstanke bak, noe jeg håper å få endret på, men jeg vil bidra til at NSF kan fortsette å være for andre det foreninga har vært for meg.

statmote fredrikstad inne
Skikkelig bra folk på statistikermøte i Fredrikstad: Like fine inne …
statmote fredrikstad ute
… som ute.

Stemmer det at du kan løse Rubiks kube med tærne? Og hva i all verden var det som fikk deg til å øve inn et så sært triks?

Da jeg begynte på sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk, var jeg først litt redd for nerdene med de sære interessene, redd for at jeg ikke skulle passe inn. Men så ble jeg med på å arrangere det første norgesmesterskapet i Rubiks kube i 2009, og brått var jeg med i den gjengen. Vi arrangerte konkurranser og hadde kubekvelder, og så var det flere av oss som tok med Rubiks kube på vaffelfest.

Vaffelfest var mer eller mindre klassefestene våre: Vi lagde vaffelrøre i så store plastesker at vi måtte bruke sånn visp på drill for å få blandet røra, og så hang vi sammen og spiste vafler og pratet – og noen av oss løste Rubiks kube – til vi var tom for røre sånn en eller annen gang mellom midnatt og soloppgang.

Kameratene mine øvde mer og mer på kubing, mens jeg stort sett var en festkuber, så det tok kort tid før de var utrolig mye kjappere enn meg. Hvordan skulle jeg da kunne konkurrere? Nei, da må man tenke annerledes, og fotkubing ble liksom min kubearena. Her er jeg også mye treigere enn de beste, men rundt da jeg leverte masteroppgaven min var jeg altså listet som verdens åttende beste kvinnelige fotkuber.

kubetriks
Marie: -Jeg har ikke kommet over et godt fotkube-bilde. Det er mine føtter, men ekte fotkubing foregår jo uten sokker …! Foto: Solveig Mikkelsen.
kube nm
Daniel Gloppestad Bajer og Marie Lilleborge på NM i Rubiks kube. Foto: Solveig Mikkelsen.

(Bildene er hentet fra en artikkel i Universitetsavisa om NM i Rubiks kube og er gjengitt med tillatelse. Les artikkelen i sin helhet.)

kube yogasokkar
Med nystrikkede yogasokker kan Marie fotkube uten å bli kald på føttene.

Strikker du? Hva er du mest stolt av å ha strikket?

Klart jeg strikker. Jeg tror jeg har strikket mest babyplagg, til venner og familie. Jeg strikket en del til gudsønnen min Victor, og det er jeg veldig glad for. Men siden han snart fyller 11 år, så er det en stund siden han fikk babygensere av meg. I år har jeg strikket jakka jeg brukte da jeg giftet meg i april, og er nesten ferdig med et babyplagg til gutten vi venter i desember.

På bildet ser du strikkejakkene til Edda og meg i bryllupet. Jeg strikka altså min, mens mamma’n min regnet seg frem til og strikket en liten versjon til Edda.

Og hvilken statistisk analyse er du mest stolt av?

Jeg er mest stolt av min artikkel 2 i doktorgraden. Det var først mye intuisjon som fikk ligningene til å gå opp, og så mye programmering. Og så gjorde jeg mesteparten av arbeidet mens jeg gravid for første gang – på utveksling til Stanford University i California. Jeg var skikkelig dårlig under den graviditeten, og jeg det var også mye som skjedde utenom jobb. Det var en turbulent tid, og veilederen min ba meg ta to skritt tilbake og se på teorien jeg jobbet med. Vi la fra oss noen av de særeste antagelsene, og det som kom ut ble bedre og mer anvendelig.

Hva handlet doktorgraden din om?

Doktorgraden min handlet om bayesianske nettverk. Det er en samling av mange tilfeldige variabler, ukjente – ting vi ikke kjenner. Men så vet vi likevel et slags mønster for hvordan de samvarierer – korrelasjoner og betingede sannsynligheter og sånn – og da kan vi bruke det vi vet om noen av dem til å lære om de andre.