Redaksjonelt

Frå leiaren

lilleborge
Marie Lilleborge.

Velkommen tilbake fra høstferie! Jeg håper sommerhalvåret har vært inspirerende både på det faglige planet og i livet ellers. Norge er et godt land å være statistiker i, med tydelige årstider som hjelper til å holde rytme og variasjon i arbeidshverdagen. Kanskje har du fått reise på en workshop eller konferanse i vår eller i sommer, eller kanskje hadde du anledning til å trekke «kontoret» ut i solen en deilig sommerdag. Den varmende og sprudlende årstiden inviterer mange til å trekke ut og skaffe nye impulser og dele egen innsikt. Så kommer høsten, og det er godt å trekke seg tilbake med (kaffe og) ny inspirasjon til å sette seg dypere inn i noe nytt, flette sammen idéer, følge tankerekker helt ut, anvende og/eller konstruere. Og når dine nye ideer selvfølgelig tar deg lenger (tid å fullføre) enn du hadde tenkt, begynner du kanskje å glede deg til det 20. norske statistikermøtet på Sola Strand Hotel rett utenfor Stavanger, 17.–20. juni! Nettsiden til det kommende møtet har fått sine første byggesteiner på plass, og du kan lagre adressen https://sites.google.com/site/statistiskforening/moeter/stavanger-2019 i nettleseren din allerede i dag. Jeg ser frem til vi møtes!

Statistikermøtet er også arena for utdeling av NSF sine forskningspriser, nemlig Sverdrup-prisen «for unge forskere» og Sverdrup-prisen «for fremragende representant for statistikkfaget». Dersom du ikke er kjent med disse prisene, håper jeg du vil lese mer om dem på våre nettsider. Uansett vil jeg anmode deg om å nominere aktuelle kandidater per e-post til NSF-styret. Ved årsskiftet vil styret sende lister med kandidater til Sverdrup-komiteen, hvorpå komiteen går nøye gjennom disse og gir sin anbefaling tilbake til NSF-styret. Vi er altså avhengig av at du som medlem ser de gode statistikerne rundt deg, og gjerne nominerer en forsker eller to du er glad for at har funnet sin plass i statistikkverdenen.

Foruten å nyte sannsynlighet og statistikk, overraskelser og læring – og Statistrikk! – vil jeg anmode deg om å også bruke noen av høstens timer til å ta godt vare på deg selv. Nyt en varm kopp te, husk lue ute, planlegg for at renta går opp og vurder influensavaksine! Selv har jeg nylig gitt meg selv vannkoppvaksine i trettiårspresang. Og dersom det nærmer seg 10 år siden du sist tok DPT-vaksinen, må du fylle på. Sjekk deg! («Livet er det fineste».) Og selvfølgelig, ta vare på dem rundt deg. Fortsatt god høst!

Smil fra Marie

Frå redaksjonen

tg redaksjonen
TG-redaksjonen. Foto: Roy Miodini Nilsen.

Velkommen til dette haust­nummeret av TG!

Denne gongen har me ein noko amputert redaksjon, men heldigvis har me fine lesarar, som bidrar til å fylla TG med både tekst og foto – til glede for oss alle!

Og me tar sjølvsagt svært gjerne imot meir stoff, til framtidige nummer. Her er eksempel på noko av det me er interesserte i få meir av i bladet:

  • «Jobben min som statistikar»/«Studiet mitt som statistikkstudent».

  • Reisebrev (frå statistikarar på utanlandsopphald).

  • Nytt frå det statistiske fagmiljøet ditt.

  • Omtale av ei statistikkbok – eller ei anna bok som bør vera av særskild interesse for statistikarar – som du har lese.

  • «Lesarinnlegg» om noko (statistisk) som du er opptatt av.

  • Rapportar frå møte, konferansar, kurs eller liknande statistikkarrangement.

  • Gratulasjonshelsingar for norske statistikarar som fyller runde dagar eller har vunne (statistikkrelevante) prisar.

  • Minneord om norske statistikarar som har gått bort.

  • Statistikkvitsar (eller -gåter/-oppgåver).

  • Kommentarar til tidlegare TG-stoff.

Send lesarbidrag til redaktøren på adressa <karl@huftis.org>.

Elles er det kjekt å sjå at statistikk og statistikarar faktisk viser seg å vera emne ikkje berre TG men òg riksmedia synest det er verdt å skriva om! Trygve Nilsen fortel for eksempel i dette nummeret om to tilfelle der statistikarar har fått omtale i media – både sterk ros og harselas.

Og nettavisens redaktør Gunnar Stavrum skreiv i ein kommentar­artikkel tidlegare i oktober om tolking av meinings­målingar: «Svært ofte slår man opp små bevegelser som er innenfor undersøkelsens usikkerhet […] Men dagens «menings­måling» i VG tar kaka.»

Det viste seg nemleg at VGs artikkel – om at eit fleirtal av KrF-veljarane syntest KrF burde gå inn ei Støre-leia regjering – var basert på berre 48 respondentar. Så konklusjonen var etter forfattarens syn «tatt ut av luften» og «fake news».

Faktisk.no-redaksjonen tok ein faktasjekk (gjengitt i VG), og kom til stikk motsett konklusjon. Dei ba blant anna to statistikarar ved Norsk Regnesentral om hjelp til å rekna, og kom fram (basert på utvalet av dei 44 respondentane som faktisk valde side, så vidt eg kan sjå) til at «forskjellen mellom de to gruppene er klart signifikant».

Den grundige faktasjekken er verd å lesa. Ta òg ein tur innom tilhøyrande VG-kommentarfelt, om du tør. Der finn me fleire som er overbeviste om at 48 personar er altfor lite til å trekka konklusjonar av. Skal tru om dei same personane, viss dei for eksempel kasta ein mynt 48 (ev. 44) gongar og berre fekk kron på 8 av kasta, ville vore like avvisande til at det var ein god del som tydde på at det var mindre enn 50 % sjanse for kron med denne mynten. (Det er sjølvsagt òg andre feilkjelder ved meiningsmålingar enn dei reint sannsynsbaserte, men det var ikkje tema i artiklane.)

Elles finn me meir stoff om statistikarar i vår eigen «folk»-spalte – der den eldste statistikaren rett nok er over 300 år gammal! For yngre statistikarspirer har me bokmelding av ei ny innføringsbok i statistikk. Og når det gjeld digital eksamen i statistikk for lesarar av slike bøker, har me eit innlegg om kva teknologi som iallfall ikkje bør brukast.

Redaksjonen set alltid pris rapportar frå konferansar og møte for statistikarar, og i dette nummeret har me fått tilsendt reisebrev frå to slike. Og til slutt har me nytt frå dei som utdannar nye statistikarar, samt eit nytt pusleri, som er vel verdt å prøva seg på! Med litt tenking bør det la seg løysa, òg av ferske statistikarar. (Men den mest openberre løysinga er kanskje ikkje den heilt riktige …)

God lesnad!

Karl Ove Hufthammer (redaktør)
Anne Marie Fenstad

Medlemskontingent for 2018

Har du husket å betale kontingent i Norsk statistisk forening for 2018?

Medlemskontingenten i NSF for 2018 er kr 250,– per år for ordinære medlemmer. Kontingenten er fra og med i år hevet med 50 kroner, etter vedtak på hovedmøtet i juni 2017. Mastergradsstudenter får gratis medlemskap i to år fra innmelding.

Betalingsfrist: 1. juni 2018

Hvordan betale kontingenten?

vipps info

Kontingenten kan betales på en av følgende to måter:

  • Ved overføring til kontonummer 0530.27.73299

  • Ved bruk av Vipps, til Vipps-nummer 97112

Vennligst oppgi hvem og hvilket år kontingenten gjelder for ved innbetaling. Det første er spesielt viktig dersom arbeidsgiveren din betaler kontingenten.

Hva gjør vi med pengene?

De største utgiftspostene for NSF er overføringer til lokallagene i Oslo, Bergen og Trondheim, utdeling av Sverdrup-prisen, NSFs medlemskap i the European Mathematical Society (EMS) og The International Statistical Institute (ISI), og utgifter i forbindelse med diverse arrangementer (blant annet støtte til studenter ved deltakelse på det norske statistikermøtet).

Hvordan sjekke om kontingenten er betalt?

Alle medlemmene skal ha fått en individuell e-post rundt 10. mai i år, med beskjed om når kontingenten sist ble betalt. Dersom du ikke fikk en slik epost, eller du har spørsmål om kontingentbetalingen, kan du kontakte kassereren per e-post.

Medlemsregister

For at medlemsregisteret skal være best mulig oppdatert er det viktig at du oppgir eventuell ny post-/e-postadresse ved å sende en e-post til kassereren på <turid.follestad@ntnu.no>. Det er opprettet en egen e-postliste for NSFs medlemmer, nsf-medlemmer@math.uio.no. Dersom du ikke mottar e-post fra denne listen, send den oppdaterte e-postadressen din til kassereren.

På forhånd takk!

Turid Follestad,
kasserer i NSF

Folk

Knut Kristian Aase 70 år og pensjonist!

knut aase
Knut Kristian Aase.

Professor Knut Aase ved Norges Handelshøyskole fylte 70 år 20. august, og gikk dermed formelt over i pensjonistenes rekker. Jubilanten har sin bakgrunn fra matematisk statistikk, men beveget seg tidlig over til forsikringsøkonomi, der han har blitt en internasjonal kapasitet.

Knut Aase er født i Meland i Nordhordland, og tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1968. Han studerte realfag ved Universitetet i Bergen, der tilbudet og veiledning i matematisk-statistiske emner var i sin spede begynnelse. Han tok hovedfag i anvendt matematikk i 1975 med Ivar Heuch som veileder. Hovedoppgaven var en anvendelse av sannsynlighetsteori på problemer innen populasjonsgenetikk. Deretter gikk turen med stipend til University of California, Berkeley, der han i 1979 tok sin PhD ved Department of Statistics med David Brillinger som veileder.

Tilbake i Norge arbeidet han noen år ved distriktshøyskolene i Agder (Kristiansand) og i Telemark (Bø), en pionértid for det nye skoleslaget. I 1982 ble Knut ansatt som førsteamanuensis i matematikk og statistikk ved Norges Handelshøyskole. Han orienterte seg da i retning av risikoteori og forsikring, og opparbeidet seg raskt kompetanse på dette feltet.

Ved Karl Borchs bortgang i 1986 var Knut godt kvalifisert for å ta over etter han. I 1989 ble han utnevnt til professor i bedriftsøkonomi, med ansvar for fagområdet forsikringsøkonomi og risikostyring. Da den nye finansmatematikken skyllet over oss på 1990-tallet, viste Knut at han var rett mann på rett plass, og et fruktbart samarbeid med professor Bernt Øksendal ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo kom i stand, til beste for begge institusjonene. I denne sammenheng var Knut professor II ved Universitet i Oslo i årene 1993 til 1998, og tilknyttet dets Centre of Mathematics for Applications i årene 2005–2015, et av sentrene for fremragende forskning finansiert av Forskningsrådet.

Sammen med Bernt har Knut også engasjert seg i oppbygging av studieprogrammer på master- og doktorgradsnivå i det sørlige Afrika. Han har også hatt flere engasjementer som gjesteprofessor ved ledende amerikanske universiteter. Knut Aase har hatt flere redaktørverv i vitenskapelige tidsskrift og har blant annet vært norsk redaktør i Scandinavian Actuarial Journal i ti år.

knut aase kontor
I arbeid på kontoret.

Knut Aase kan vise til en omfattende vitenskapelig produksjon, med nær 70 internasjonalt publiserte artikler. Han har hovedsakelig arbeidet med grunnforskning: Først innenfor statistikk, sannsynlighetsteori og økonometri, senere innenfor forsikringsøkonomi og matematisk finans. Han har vært en vital drivkraft for å utvikle forsikringsfaget ved å relatere det til moderne finansteori, og dermed bidratt til å forvalte NHHs internasjonale renommé som «The Norwegian School of Uncertainty».

I mange av sine senere arbeider kombinerer han avansert teori for stokastiske prosesser (typisk: hopp-diffusjoner) med økonomisk teori (typisk: likevektsantakelser). Han har fortsatt full fart i forskningen, og så sent som i 2016 presenterte han etter flere års arbeid en løsning på det såkalte «equity premium puzzle» som ble fremsatt i 1985 av Mehra og Prescott (nobelprisvinner). Arbeidet er publisert av The Econometric Society i tidsskriftet Quantitative Economics. Knut erstatter forventet nytte med såkalt rekursiv nytte, og viser at hans modell forklarer internasjonale konsum- og markedsdata for de siste 150 årene langt bedre enn standardmodellen. Artikkelen gir innsikt som har relevans for viktige langsiktige beslutninger som livsforsikring, pensjonssparing og klimainvesteringer.

Det er en usedvanlig ungdommelig 70-åring som nå trer over i emeritusenes rekker. Gjennom hele sitt voksne liv har han dyrket sine fritidsinteresser løping, havkajakkpadling og dristige fjellturer. Han har også tatt seg av gården på Litlebergen, der han vokste opp. Det statistiske fagmiljøet ønsker han alt godt som emeritus – og håper at hans brede engasjement vil fortsette.

Ti pionerer i skandinavisk statistikk – en digital utstilling

pionerer anders nicolai

Det 11. europeiske statistikermøtet fant sted i Oslo 14–18. august 1978. Til møtet laget Tore Schweder en utstilling av om ti av pionerene i skandinavisk statistikk:

  • Pehr Wilhelm Wargentin (1717–1783)

  • Eilert Sundt (1817–1875)

  • Ludvig Henrik Ferdinand Oppermann (1817–1883)

  • Thorvald Nicolai Thiele (1838–1910)

  • Anders Nicolai Kiær (1838–1919)

  • Jørgen Pedersen Gram (1850–1916)

  • Carl Ludwig Charlier (1861–1934)

  • Jarl Waldemar Lindeberg (1876–1932)

  • Filip Lundberg (1876–1965)

  • Agner Krarup Erlang (1878–1929)

De ti arbeidet innen ulike deler av faget vårt, fra beskrivende populasjons- og sosialstatistikk til matematisk statistikk og sannsynlighetsregning. Målet med utstillingen var å belyse arbeidet til de ti pionerene og sette det inn i en historisk sammenheng.

I forbindelse med 40-årsjubileet for møtet i Oslo, har vi fotografert utstillingsplakatene og lagd en digital versjon av utstillingen. Teksten på plakatene er forfattet av Tore Schweder, mens faren hans, Carl Schweder, utformet plakatene og tegnet portrettene av de ti pionerene.

Statistikeromtale i media

I høst er statistikeren både blitt harselert med (7. september) og takket for godt arbeid (26. september) i Bergens Tidende.

Statistikerharselas