Redaksjonelt

Frå leiaren

lilleborge
Marie Lilleborge.

Det var overraskende og veldig hyggelig å få forespørselen om jeg ville stille som leder av NSF, og jeg takker for tilliten ved å bli valgt på Hovedmøtet i sommer. Jeg har trivdes veldig godt i styret av Osloavdelingen i to perioder, og synes det er veldig fint å kunne fortsette å bidra til foreningen. 2017 er og blir et spesielt år for meg, med disputas i januar, bryllup i april, medarrangør av Statistikermøtet i juni, og så venter vi en liten gutt i desember. Med andre ord, dette vervet er toppen på kransekaka.

Det viktigste for meg da jeg gikk inn i dette vervet, var å holde foreningen og det gode miljøet vi har ved like. I tillegg dukker det jo opp nye og spennende saker i styret, og jeg oppfordrer videre medlemmer som har innspill eller forslag til initiativ de ønsker å ta opp til å ta kontakt med meg, resten av styret eller lokalavdelingene. Jeg minner også om at referat fra styremøtene våre blir lagt på nettsidene våre, dersom man ønsker å sjekke ut disse.

Det var fint å være medarrangør på Statistikermøtet i sommer, og jeg vil gjerne takke alle som deltok for at dere var med å gjøre det til et lærerikt og hyggelig arrangement. Jeg håper dere hadde en fin uke på konferanse og/eller forkurs i Plankebyen. Sammen med mannen min, Torgeir, har jeg fått skrive en liten rapport fra møtet.

Jeg setter selv veldig stor pris på NSF akkurat slik foreningen er: Lokale møter og temakvelder der vi kan få et innblikk i hva kollegaer jobber med, og Statistikermøtet annenhver sommer der statistikere fra hele landet samles til en god dose av ulike typer statistikkforedrag og trivelig samvær. Jeg synes også at det er fint at vi er en plattform for statistikk på norsk, både gjennom muligheten for å holde foredrag på norsk på Statistikermøtet og skriftlig her i TG. Jeg oppfordrer alle til å tenke etter om du har statistikerkolleger eller -venner som ikke er medlemmer i NSF, men som kunne trives godt blant oss. Fra styrets side vil vi fokusere mest på rekruttering av masterstudenter, men oppfordrer medlemmer og lokalforeningene til å invitere med bekjente som kunne hatt glede av det.

Frå redaksjonen

Ny redaksjon

Med dette overtar bergensmiljøet som redaksjon for Tilfeldig gang. Og den første forskjellen ein legg merke til er nok formatet: Bladet har no blitt «heildigitalt». Tilfeldig gang har frå første nummer i 1984 og til siste nummer i 2013 komme ut på papir. I 2011 innførte den førre bergensredaksjonen ein ny bladbunad, som har blitt verande, meir eller mindre uendra, sjølv etter overgangen til berre elektronisk distribusjon i PDF-format frå 2014.

Men bladbunaden var laga for papir; PDF-formatet er rett og slett «papir på skjerm». Og papir fungerer dårleg på skjerm! På små skjemar må ein forstørra opp teksten og heile tida panorera fram og tilbake på kvar tekstlinje for å få lese innhaldet. Då er det kanskje i praksis betre å skriva ut bladet og lesa det på papir.

Frå papir til skjerm

Med dette nummeret prøver me derfor noko nytt: Me går over til eit format eigna for lesing på skjerm. Bladbunaden tilpassar seg skjermflata ein har, enten det er ein stor PC-skjerm, eit hendig nettbrett eller ein liten mobiltelefon. Og viss ein saknar eit fysisk eksemplar, treng ein ikkje fortvila; bladbunaden tilpassar seg òg utskrift på papir.

I dette første nummeret med nytt format er gjerne ikkje enno alt optimalt, og me set pris på tilbakemeldingar og forslag til forbetringar. For dei som er interesserte i dei tekniske detaljane: Me redigerer no TG i Asciidoctor-formatet, formaterer det med ein lettare redigert versjon av Asciidoctors standard SASS-stilsett, handsamar bilde med GIMP og ImageMagick, og syr til slutt det heile saman ved hjelp av GNU Make.

Innhaldet i bladet

Me er einige med den førre redaksjonen i at det vil vera ein styrke å satsa på folk framfor fag i TG. Me ønskjer sjølvsagt å vera ein fagleg kanal òg, men me er ikkje eit fagfellevurdert vitskapleg tidsskrift; me er eit medlemsblad av og for medlemmane i Norsk statistisk forening (og andre med interesse for statistikk!).

Derfor er me spesielt interesserte i å høyra om livet som statistikar. Kva arbeider dei ulike medlemmane i Norsk statistisk forening med? Korleis fortonar arbeidskvardagen seg? Og korleis var reisa frå nyutdanna til jobben ein no har? Eller kva med eit tilbakeblikk på eit liv i statistikken for ein som no er pensjonert? Og i motsett ende av karrieren: Korleis er det å studera statistikk no i 2017? Skriv kort eller langt, alt etter eige ønske, og send til redaktøren på <karl@huftis.org>. Legg gjerne ved bilde.

Me tar imot stoff på dei fleste tekst- og bildeformat (og reformaterer og korrekturles innhaldet for deg). Her nokre eksempel på stoff me er interesserte i:

  • «Jobben min som statistikar»/«Studiet mitt som statistikkstudent».

  • Reisebrev (frå statistikarar på utanlandsopphald).

  • Gratulasjonshelsingar for norske statistikarar som fyller runde dagar eller har vunne prisar.

  • Minneord om norske statistikarar som har gått bort.

  • Nytt frå det statistiske fagmiljøet ditt.

  • Omtale av ei statistikkbok – eller ei anna bok som bør vera av særskild interesse for statistikarar – som du har lese.

  • «Lesarinnlegg» om noko (statistisk) som du er opptatt av.

  • Rapportar frå møte, konferansar, kurs eller liknande statistikkarrangement.

  • Statistikkvitsar (eller -gåter/-oppgåver).

  • Kommentarar til tidlegare TG-stoff.

I dette første nummer har me fleire lesarbidrag, om både folk og fagstoff. Ein kan òg lesa rapport frå statistikarmøtet i Fredrikstad i sommar, med omtale av vinnarane av Sverdrup-prisen, og sjølvsagt har me dei faste spaltane – der me mistenker at Jostein Lillestøls pusleri er eit høgdepunktet for mange.

God lesnad!

Karl Ove Hufthammer (redaktør)
Anne Marie Fenstad
Geir Drage Berentsen

Medlemskontingent for 2017

Har du husket å betale kontingent i Norsk Statistisk Forening for 2017?

Medlemskontingenten i NSF for 2017 er kr. 200,– per år for ordinære medlemmer. Fra og med 2018 blir kontingenten hevet til kr. 250, etter vedtak på årsmøtet i juni. Mastergradsstudenter får gratis medlemskap i to år fra innmelding.

Hvordan betale kontingenten?

vipps info

Kontingenten kan betales på en av følgende to måter:

  • Ved overføring til kontonummer 0530.27.73299

  • Ved bruk av Vipps, til Vipps-nummer 97112

Hva gjør vi med pengene?

De største utgiftspostene for NSF er overføringer til lokallagene i Oslo, Bergen og Trondheim, utdeling av Sverdrup-prisen, NSFs medlemskap i the European Mathematical Society (EMS) og The International Statistical Institute (ISI), og utgifter i forbindelse med diverse arrangementer (blant annet støtte til studenter ved deltakelse på det norske statistikermøtet).

Hvordan sjekke om kontingenten er betalt?

Dersom du er usikker på når du betalte sist, kan du kontakte kassereren per e-post. Styret jobber med å etablere en løsning for å sende e-post til alle medlemmer med individuell informasjon om når det sist er betalt.

Medlemsregister

For at medlemsregisteret skal være best mulig oppdatert er det viktig at du oppgir eventuell ny post-/e-postadresse ved å sende en e-post til kassereren på <turid.follestad@ntnu.no>. Det er opprettet en egen e-postliste for NSFs medlemmer, nsf-medlemmer@math.uio.no. Dersom du ikke mottar e-post fra denne listen, send den oppdaterte e-postadressen din til kassereren.

Vennligst oppgi hvem og hvilket år kontingenten gjelder for ved innbetaling. Det første er spesielt viktig dersom arbeidsgiveren din betaler kontingenten.

På forhånd takk!

Vennlig hilsen
Turid Follestad,
kasserer i NSF

Folk

Minneord: Liv Høyland

hoyland
Foto: privat.

Liv Høyland døde 27. august i Trondheim, 91 år gammel.

Med det er en kunnskapsrik og avholdt kollega borte.

Liv ble ansatt som høgskolelektor i statistikk ved Matematisk institutt på NTH i 1968 og var ansatt ved NTH til 1994, de siste årene som førsteamanuensis. Liv vokste opp i Oslo og tok artium på reallinjen i 1944. Deretter startet hun realfagsstudier på Blindern i 1947 og ble cand.mag. i 1950 med fagene matematikk, botanikk og kjemi. Planen var å ta hovedfag i kjemi, men etter at hun giftet seg og fikk barn, ble hun hjemmeværende og la studiene på hylla. Ektemannen, Arnljot Høyland, var statistiker, og etter at Liv hadde vært med på hans studiereiser til USA, bestemte hun seg for å studere statistikk på Blindern. Med professor Erling Sverdrup som veileder, ble hun cand.real. i 1965. Dette året ble Arnljot ansatt som dosent ved NTH, og familien flyttet til Trondheim. I takt med et økende behov for forelesninger i statistikk, både ved NTH og ved Norges Lærerhøgskole, ble Liv ansatt noen år senere, og grunnlaget for et statistikkmiljø ved NTH i Trondheim var lagt.

Liv valgte å gjøre undervisning til sitt hovedinnsatsområde. Mange er de som husker hennes forelesninger og utrettelige innsats for å gjøre faget forståelig. Blant studentene på NTH var Liv kjent som en god foreleser, som forklarte vanskelige begreper ved å bruke praktiske eksempler. I et mannsdominert miljø var hun en viktig rollemodell for kvinnelige studenter, og hennes smil og lune latter åpnet for dialog med studentene og dannet et godt grunnlag for læring.

Sammen med ektemannen Arnljot tilbrakte hun sabbatsår ved University of California, Berkeley, i 1979–1980, og ved University of Wisconsin, Madison, i 1987–1988. Det siste året kom de i kontakt med Center for Quality and Productivity Improvement, som ga inspirasjon til å formidle kunnskapene og metodene videre også til norsk industri gjennom etterutdanningskurs for ingeniører fra store bedrifter som Elkem og Hydro. Aktiviteten fortsatte etter at de ble pensjonister.

Liv hadde mange venner i de norske statistikkmiljøene og var en flittig deltaker på norske og nordiske statistikkmøter, også som pensjonist. Hun satte gode og viktige spor etter seg i norsk statistikk, både som foreleser, formidler og kollega.

Vår medfølelse går til familien og alle som var Liv nær.

Bo Lindqvist
John Tyssedal
Mette Langaas
øvrige kolleger ved NTNU

Æresdoktorat ved Universitetet i Oslo til statistiker

richardson
Professor Sylvia Richardson, nå æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Cambridge-professor Sylvia Richardson kreert til doctor honoris causa ved UiO under universitetets årsfest 1. september 2017.

Under en meget høytidelig seremoni i Aulaen fikk Sylvia Richardson og 15 andre æresdoktorer fra alle universitetets fakulteter tildelt diplom og ring av nyvalgt rektor Svein Stølen. Tidligere på dagen hadde æresdoktoren holdt sin åpne forelesning med tittelen «A personal view of statistics as a tool for discovery in the health sciences».

galla
Herrer på gallamiddag: Sven Ove Samuelsen, Arnoldo Frigessi og Nils Lid Hjort.

Om kvelden var det gallamiddag på Grand Hotel. Opptil flere statistikere ble observert i elegant kjole og hvitt, noe som vel kvalifiserer som en «rare event». I anledning tildelingen ble det også avholdt en endags workshop til doktorandens ære: «Honorary Doctorate Sylvia Richardson workshop on statistics for the life sciences 2017».

Sylvia Richardson (født 1953) er professor i biostatistikk ved Cambridge University og direktør for Medical Research Council Biostatistics Unit, Cambridge. Hun har en PhD fra University of Nottingham og et Doctorat d’Etat des Sciences Mathematiques fra Université de Paris Sud. Hun har tidligere vært forskningsdirektør ved det franske folkehelseinstituttet og professor ved Imperial College.

Hennes arbeider innenfor romlig statistikk har forbedret geografiske studier av miljø og helse, og sammen med sine mange studenter har hun utviklet nye teorier for bayesiansk statistikk, som har ført til viktige resultater innenfor epidemiologi, systembiologi og genomikk. Hun har tidligere mottatt Royal Statistical Society Guy Medal in Silver, og Royal Society Wolfson Research Merit Award til fremragende forskere. Hun er Elected Fellow of the UK Academy of Medical Sciences for sine viktige bidrag til medisinsk forskning.

Sylvia Richardson samarbeider med Matematisk institutt og Institutt for Biostatistikk ved Universitetet i Oslo. Hun har vært medlem av faglig råd for det Oslo-baserte SFF-senteret Statistics for Innovation, og er for tiden tilknyttet SFF-senteret BigInsight.

Fagstoff

Er du bevisst at GCI er bevist?

Den såkalte gaussiske korrelasjonsulikheten (GCI) har siden 1950-tallet vært en ubevist formodning i grenseområdet geometri, sannsynlighetsteori og statistikk. Ulikheten sier:

For to sentrerte symmetriske konvekse mengder \(K\) og \(L\) i \(R_n\), med sentrert Gaussisk mål \(m\), gjelder at \(m(K \cap L) \geq m(K) \cdot m(L)\) (som kan generaliseres til mer enn to slike mengder).

På tross av iherdige forsøk fra skarpskodde matematikere verden over gjennom 50 år, ble ikke ulikheten bevist i full generalitet før i 2014 av Thomas Royen, en tysk statistiker i pensjonsalder, med lang fartstid fra forsøksplanlegging i farmasøytisk industri.

Praktiske eksempler på ulikheten er mange, ofte i kontekster der bevis allerede foreligger.

Eksempel 1
gci sirkel rektangel Kast pil mot blink, der denne er sirkel og rektangel som overlapper med felles senterpunkt, og med symmetri som vist i figuren. Med Gaussisk antakelse, for eksempel som følge av isotropi, er sannsynligheten for å treffe innenfor sirkel og rektangel samtidig minst lik produktet av sannsynlighetene for å falle innenfor hver av de to områdene. Legger en til flere konvekse symmetriske områder, gjelder tilsvarende.

Eksempel 2
Anta at for en aldersgruppe er høyde og vekt binormalt fordelt og at det er definert et «normalområde» omkring forventningen for hver av høyde og vekt. Sannsynligheten for at en tilfeldig person fra aldergruppen er innen normalområdet for både høyde og vekt er minst lik produktet av sannsynlighetene for å tilhøre hvert av de to normalområdene. Dette gjelder uansett om korrelasjonen er positiv eller negativ, og kan generaliseres til flere karakteristika.

Eksempel 3
Betrakt problemet med å etablere simultane konfidensområder basert på multinormal asymptotisk teori. Dette var forøvrig statistikernes inngang til problemstillingen (Dunn, 1959). Tilsvarende muligheter gjelder for den bayesianske variant, med kredibilitetsområder basert på (tilnærmet) multinormal aposteriori-fordeling.

Royen publiserte sitt resultat i et obskurt indisk tidsskrift i 2014, og det hadde fortjent å komme i et statistisk topptidsskrift, i likhet med forløpere som Khatri (AMS, 1967) og Šidák (JASA, 1967). Få visste om gjennombruddet før et par år senere, og nå har den hittil ukjente Royen fått fortjent stor oppmerksomhet. De mange tidligere forsøk på bevis var basert på stadig mer avansert matematikk, mens Royen greide seg med klassiske analytiske metoder og resultater fra fordelingsteori. Han demonstrerte også at resultatet ikke var utelukkende knyttet til gaussisk fordeling. Det sies at han «så lyset» en morgen foran speilet, da han barberte seg.

For oss statistikere er det en oppmuntring å se at alder og «vår matematikk» ikke er noen hindring for å oppnå resultater som selv de mest skarpskodde matematikere har stridd med.

Referanser

Royen, T. (2014): «A simple proof of the Gaussian correlation conjecture extended to multivariate gamma distributions».
Far East Journal of Theoretical Statistics, volum 48, nummer 2, side 139–145.

Latala R. og Matlak D. (2015): «Royen’s proof of the Gaussian correlation inequality».
arXiv.org, 29. desember 2015.

Wolchover N. (2017): «A Long-Sought Proof, Found and Almost Lost».
Quanta Magazine, 28. mars 2017.

Møte og konferansar

Symposium i anledning Odd Aalens 70-årsdag

aalen
Foto: Universitetet i Oslo / G.F. Lothe

Den 11.–12. oktober holdes det på Universitetet i Oslo et symposium i anledning Odd O. Aalens 70-årsdag. Arrangementet, som organiseres med støtte fra Norsk statistisk forening, har blitt møtt med stor interesse og har allerede godt over 150 påmeldte. Det er fortsatt mulig å melde seg på via symposiets nettsider. Registreringen er gratis.

Odd O. Aalens bidrag i grunnleggende konsepter, teori og metoder innen moderne statistikk gjennom en lang karriere er høyt verdsatt. Han har vært en nøkkelperson i etableringen av biostatistikk som et sterkt forskningsfelt i Norge. I anledning hans 70-årsdag tidligere i år, ønsker venner og kollegaer å feire Odd med et symposium til hans ære.

Foredragenes vil spenne over temaer som har vært sentrale for Odd, fra overlevelsesanalyse og kausal inferens til modellering av smittsomme sykdommer:

  • Per Kragh Andersen, Universitetet i København
    Modeling marginal features in studies of recurrent events in the presence of a terminal event

  • Ørnulf Borgan, Universitetet i Oslo

  • Birgitte Freiesleben de Blasio, Folkehelseinstituttet og Universitet i Oslo
    Varicella infection in Norway: Insights on exogenous boosting and progressive immunity to herpes zoster

  • Daniela De Angelis, University of Cambridge

  • Vanessa Didelez, Leibniz Institute for Prevention Research and Epidemiology – BIPS
    On the Identification of Time-Varying Treatment Effects and Ignorability

  • Vern Farewell, University of Cambridge

  • Håkon Gjessing, Folkehelseinstituttet

  • Jon Michael Gran, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo
    Multi-state modeling of sickness absence and work participation using population-wide registries

  • Robin Henderson, Newcastle University
    Statistical topology and the random interstellar medium

  • Niels Keiding, Universitetet i København
    Prevalent cohort studies and unexplained heterogeneity

  • Torben Martinussen, Universitetet i København
    On modeling and estimation for the relative risk

  • Kjetil Røysand, Universitetet i Oslo
    Transforming additive hazards

  • Steinar Tretli, Kreftregisteret
    Can everybody get cancer?

I tillegg vil også hedersgjesten selv, Odd O. Aalen, Universitetet i Oslo, holde et foredrag.

Arrangementet organiseres av Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, Avdeling for biostatistikk, Universitetet i Oslo. Organisasjonskomitéen har bestått av Ørnulf Borgan, Jon Michael Gran, Arnoldo Frigessi og Marit B. Veierød.

Rapport fra det 19. norske statistikermøtet

Fredrikstad by feirer i år 450-årsjubileum,og i det var derfor ekstra hyggelig at godt over 70 deltakere ble med på det 19. norske statistikermøtet 12.–15. juni i Plankebyen. Men dette var ikke det eneste jubiléet av året: For oss statistikere må det ha minst like stor betydning at det var 100 år siden Erling Sverdrup ble født.

Deltakerne fra blant annet UiO, UiB, NTNU og industri hadde dager med sol, statistikk og samvær langs bryggepromenaden i Fredrikstad (pluss/minus to standardavvik).

kurs neural
Forkurset «Introductory course to Deep Learning».

Statistikermøtet ble åpnet med rekorddeltagelse – så vidt vi vet – på forkurset «Introductory course to Deep Learning». Det var 45 deltagere som aktivt tilegnet seg erfaring med nye verktøy og modeller gjennom et instruerende oppgavesett forberedt av forkursholderne Aleksander Rognhaugen og Igor Barros Barbosa.

Oppgavene ble presentert sammen med innledende teori og illustrasjoner i Jupyter Notebooks som nå er å finne på https://github.com/vicolab/neural-network-intro. På kurset fikk hver deltager en individuell lenke som ledet til en kobling mot en virtuell maskin. Slik kunne deltageren selv kun forholde seg til oppgaveløsningen gjennom editering av sin Notebook i nettleseren, alt i sitt eget tempo mens forkursholderne gikk rundt og veiledet. Det blir ikke magi uten nettverksmagi, i hvert fall ikke når det er snakk om virtuelle maskiner. Av referentene i denne rapporten var det altså Torgeir som tryllet slik at forkursholdernes opplegg faktisk fungerte teknisk slik de hadde designet det, og Marie som (akkurat som de fleste andre deltagerne) nøt godt av at nettverksmagien gikk av seg selv, slik at hun kunne fokusere på matematikken, statistikken, programmeringen og ny teori. Da oppgavene er allment tilgjengelige via lenken over, kan både deltagerne og andre utforske oppgavesettet på egen hånd, men de må da installere nødvendig programvare på egen pc for å kjøre sin løsning av oppgavene.

Etter forkurset fulgte selve konferansen, der programkomitéen hadde komponert et variert program med sesjonstitler som «Statistikk i samfunnet», «Estimering og prediksjon», «Marin- og landbruksanvendelser», «Romlig statistik», «Tidsrekker» og «Modellvalg». Programkomitéen var ledet av Ingrid Hobæk Haff, og bestod ellers av Steffen Grønneberg, Manuela Zucknick og Ida Scheel. De hadde invitert Jukka Corander, Per Mykland og Erlend Aune som foredragsholdere.

Jukka Corander satte startskuddet for konferansen med det inviterte foredraget «Likelihood-free inference for computational evolutionary epidemiology», der han fortalte om simuleringer og utviklet programvare for biologiske og biomedisinske anvendelser. Per Mykland fortalte om både publisert og pågående arbeid med Lan Zhang i foredraget «Assessment of Uncertainty in High Frequency data: The Observed Asymptotic Variance, and the Question of Soft and Hard Edges». Han klarte også på en glimrende måte å skissere noen idéer for arbeidet videre også der stien ikke allerede var trådd. Som tredjemann ut, gikk også Erlend Aune nye veier der han med illustrerende eksempler fortalte om å arbeide med journalister og journalistikk-statistikk i foredraget «Towards Computer Aided Journalism».

NSF-leder Jan Terje Kvaløy delte ut Sverdrup-prisene. Ørnulf Borgan fikk prisen for «fremragende representant for statistikkfaget». Han ga et overblikk over den historiske utviklingen av overlevelsesanalyse med bakgrunn i telleprosesser i foredraget «Case-control studies: An overview from a methodological perspective». Med utgangspunkt i de historiske linjene introduserte han egne forskningsbidrag og refererte til den anerkjente boka «Statistical Models Based on Counting Processes», som han er andreforfatter av.

fuglstad lysbilde
Prisvinner Geir-Arne Fuglstad med sitt foredrag.

Geir-Arne Fuglstad mottok Sverdrupprisen for «unge forskere med beste artikkel». I foredraget «Spatial Non-stationarity with Varying Anisotropy» fortalte han med gode illustrasjoner om Statstica Sinica-artikkelen «Exploring a New Class of Non-stationary Spatial Gaussian Random Fields with Varying Local Anisotropy» fra 2015. Vi fikk en introduksjon til ikke-stasjonære Gaussiske felt hvor den lokale anisotropien kom inn som koeffisienter som varierte med posisjon i en stokastisk partiell differensialligning.

Med inviterte foredrag, Sverdrup-foredrag og innsendte bidrag fra deltagerne på konferansen, talte vi 36 foredrag fordelt på to hele og to halve dager. For de fleste foredrag som ble holdt på konferansen, ligger lysarkene tilgjengelig. Årsmøtet til NSF ble også gjennomført med engasjerte medlemmer, flere avstemninger og valg av nytt styre. Referat fra årsmøtet finnes også i denne utgaven av TG.

statistrikk
Kathrine Frey Frøslie.

For å holde hodet passelig kaldt, var det et ypperlig supplement at pauseserveringen på konferansehotellet inkluderte softismaskin. Til Kathrine Frey Frøslies underholdende og inspirerende Statistrikk-foredrag var på tilsvarende vis popcornmaskina toppen av kransekaka. Og ble det for mye kake, så kom fotballkampen i strålende sol onsdag ettermiddag som seg hør og bør før konferansemiddagen. Når voksne leker seg på gressmatta forventes alltids en og annen skade, men stemningen var likevel på topp både på omvisningen i Gamlebyen og på den etterfølgende konferansemiddagen i erverdige Grunnmurede provianthus. Med fint sommervær, flotte omgivelser, inspirerende statistiske foredrag og NSFs egne fantastiske medlemmer skapte vi sammen fire gode og opplevelsesrike junidager i sommerbyen Fredrikstad.

Nå er det ikke annet å gjøre enn å glede seg til det tjuende Norske statistikermøtet i 2019 på Sola Strand ved Stavanger. Vi ses der.

[Redaksjonen takkar Kathrine Frey Frøslie for hjelp med foto frå statistikarmøtet.]

Referat fra hovedmøte i Norsk statistisk forening

Her følgjer referat frå hovudmøtet i Norsk statistisk forening i 2017. Innhaldet er lettare reformatert for presentasjon i TG. Originalversjonen med underskrifter er òg tilgjengeleg.

Tid

tirsdag 13. juni, kl 17:45–18:45

Sted

Quality Hotel Fredrikstad

Oppmøte

23 personer

Hovedmøtet ble gjennomført i tilknytning til det 19. norske statistikermøte.

  1. Godkjenning av innkallingen og saksliste
    Innkallingen og sakslisten ble godkjent.

  2. Valg av møteleder og referent
    Jan Terje Kvaløy ble valgt til møteleder.
    Ragnar Bang Huseby ble valgt til referent.
    Anne Marie Fenstad og Kathrine Frey Frøslie ble valgt til å underskrive protokollen.

  3. Årsberetning 2015–2017
    Årsberetningen ble godkjent.

  4. Regnskap for 2015 og 2016
    Regnskapet ble godkjent.

  5. Medlemskontingent
    Styret foreslo å øke kontingenten fra kr 200 til kr 250, og at studenter fortsatt har gratis medlemskap.
    Styrets forslag ble vedtatt med 14 mot 5 stemmer.
    Kommentar: Det ble ytret ønske om at foreningens medlemmer bør ha muligheten til å sjekke online hvor mye de skylder i kontingent.

  6. Øvrige saker fremlagt av styret

    1. Forslag til vedtektsendringer

      1. I paragraf 2 fjernes setningen «Medlemskontingent forstudenter er ⅓ av ordinær kontingent.»
        Styrets forslag ble vedtatt.

      2. I paragraf 3 presiseres «Lokalforeningene har egne vedtekter og egen økonomi. Vedtektene godkjennes av styret.» til «Lokalforeningene har egne vedtekter og egen økonomi. Vedtektene skal godkjennes av styret i NSF.»
        Styrets forslag ble vedtatt.

      3. I paragraf 4 under temaer som hovedmøtet skal behandle endres «Valg av styre for de neste to år, med særskilt valg av leder og redaktør.» til «Valg av styre for de neste to år, med særskilt valg av leder. Valg av redaktør.»
        Styrets forslag ble vedtatt.

      4. I paragraf 5 erstattes «Styret består av leder, redaktør av medlemsbladet og fire styremedlemmer. Styret velger selv sekretær og kasserer.» med «Styret består av leder, kasserer, sekretær og to styremedlemmer. Styret velger selv sekretær og kasserer.»
        Styrets forslag ble vedtatt med 17 mot 4 stemmer.

    2. Styret forslår at NSF søker medlemskap i FENStatS (The Federation of European National Statistical Societies).
      Styrets forslag ble vedtatt.

    3. Styret foreslår at NSF melder seg ut av EMS (European Mathematical Society).
      Styrets forslag ble avvist med 11 mot 2 stemmer.
      Kommentar: Viktigheten av at statistikere er representert i EMS ble fremhevet. Det er nemlig EMS og IMU (International Mathematical Union) som nominerer kandidater til Abel-komitéen, som vurderer kandidater til Abel-prisen.

    4. Språk på norske statistikermøter

      1. Et forslag fra styret er at det i programmet for statistikermøtene angis hvilket språk de enkelte foredragene vil bli holdt på.
        Ingen hadde innvendinger mot en slik praksis, men møtet fant det ikke nødvendig å fatte et vedtak om dette.

      2. Et innkommet forslag fra Arnoldo Frigessi er at alle presentasjoner på statistikermøtene holdes på engelsk.
        Forslaget ble avvist. Ingen stemte for forslaget.

  7. Sak fremmet av Arnoldo Frigessi om NSF-initiativ i forhold til NFR
    Årsmøtet oppfordrer det nye styret til å undersøke nærmere hva som kan gjøres.

  8. Valg av styre for de neste to år, med særskilt valg av leder. Valg av redaktør for TG. Valg av to varamedlemmer og to revisorer.
    Følgende ble valgt ved akklamasjon.

Styret

Leder

Marie Lilleborge, Kreftregisteret

Styremedlemmer

Turid Follestad, NTNU

Yushi Li, Universitetet i Bergen

Ragnar Bang Huseby, Norsk Regnesentral

Jan Terje Kvaløy, Universitetet i Stavanger

Varamedlemmer

Tore Wentzel-Larsen, RBUP

Alf Harbitz, Havforskningsinstituttet i Tromsø

 

Revisorer

Hanne Rognebakke, Norsk Regnesentral

Tor Cato Gjerdingen, Oslo Pensjonsforsikring

 

Valgkomité

Jo Eidsvik, NTNU

Kathrine Frey Frøslie, Universitetet i Oslo

 

Tilfeldig gang

Redaktør

Karl Ove Hufthammer, Haukeland universitetssjukehus

Redaksjon

Anne Marie Fenstad, Haukeland universitetssjukehus

Geir Drage Berentsen, Universitetet i Bergen


Referent: Ragnar Bang Huseby
Signert av: Anne Marie Fenstad og Kathrine Frey Frøslie

Sverdrup-prisen

Sverdrup-prisen er Norsk statistisk forenings forskningspris til minne om Erling Sverdrup. Prisen kan deles ut hvert år, men har hittil blitt delt ut under det norske statistikermøtet (som finner sted i oddetallsår). Det deles ut to priser:

  • Til en fremragende representant for statistikkfaget.

  • Til en ung forsker (under 40 år) med beste artikkel.

Hver av prisene består av et diplom og et stipend på kr 10 000.

Sverdrupprisen 2017 for «unge forskere» til Geir-Arne Fuglstad

fuglstad
Prisvinner Geir-Arne Fuglstad under det 19. norske statistikermøtet.

Geir-Arne Fuglstad er født i 1987 og tok sin mastergrad i matematiske fag ved NTNU i 2011 og sin doktorgrad i statistikk samme sted i 2015. Han er nå ansatt som postdok ved Institutt for matematiske fag, NTNU. Han har vist seg som en meget dyktig forsker og behersker både teori og praktisk implementering på høyt nivå. Fuglstad får prisen for sin artikkel «Exploring a new class of non-stationary spatial Gaussian random fields with varying local anisotropy», som ble publisert i Statistica Sinica i 2015. Finn Lindgren, Daniel Simpson og Håvard Rue er medforfattere på dette arbeidet.

Gaussiske felt er den mest sentrale modellen innen romlig statistikk. Vanligvis antar man en stasjonær modell hvor avhengigheten mellom variabler kun avhenger av deres innbyrdes avstand. Utvidelsen til ikke-stasjonære modeller for avhengighet er ikke-triviell, både i modellkonstruksjon og på grunn av beregningsmessige utfordringer. I arbeidet som Sverdrup-prisen tildeles for utvider Fuglstad og medforfatterne idéene fra en artikkel i JRSSB (Lindgren, Rue og Lindstrøm, 2011) og diskuterer hvordan man kan lage modeller med lokal anisotropi, noe som ikke var tilgjengelig tidligere. Videre anvendelser av dette arbeidet er demonstrert i artikkelen «Does non-stationary spatial data always require non-stationary random fields?», publisert i Spatial Statistics i 2015.

Sverdrupkomitéen

Sverdrupprisen 2017 for «fremragende representant» til Ørnulf Borgan